Aril Edvardsen, en fremstående norsk, kristen evangelist som bor store deler av året i Florida, USA, har tatt initiativet til evangeliske korstog i den arabiske verden. I slutten av 1997, uttalte Edvardsen til norske medier at «Koranens Allah skapte Adam. Han var Abrahams Gud og han var Davids Gud.»
Det Edvardsen egentlig sa var at Koranens Allah er Bibelens Gud. Han forsøkte tydeligvis å beskytte seg selv fra tilbakeslag fra de kristne, ved å ikke si det direkte. Hvorom allting er, må Edvardsen være helt klar over at den Koranen (The Koran. Fifth revised edition translated with notes by N.J. Dawood) han siterer - er skrevet flere århundrer etter at Kristus, som er kalt Guds Sønn 49 ganger i det nye testamente - tydelig sier ni ganger at «Allah har ingen sønn»(For eksempel Sura 18:1) Hvordan kan da Allah være den samme Gud som Bibelens Gud? Edvardsen må også være klar over at Koranen klart og utvetydig forbyr å si at «Allah fødte en sønn,» og at det å si dette er «en skrekkelig blasfemi.» (Ibid) Enda en gang. Hvordan kan denne Allah være den sanne Gud, når Bibelen uten tvil sier:
«Den som bekjenner at Jesus er Guds sønn, i Ham blir Gud og han i Gud.» (1 Johannes 4:15)
Kjernen i frelsens gode nyheter er understreket i Johannes 3:16:
«Så høyt elsket Gud verden at Han gav sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”
Dersom Allah er Adams skaper og Abrahams og Davids Gud, som Edvardsen hevder, da må han også være Bibelens Gud. Men Koranens Allah hevder bestemt at han ikke har noen sønn. Hvis derfor, Allah er Gud, så må Bibelen være en løgn fra ende til annen. Dermed forblir alle kristne døde i sine synder uten håp og frelse. Dette er virkelig renspikket nonsens!
Edvardsen vet ganske sikker at Koranen eksplisitt hevder en av de grunnleggende islamske læresetningene: «Vi vil ikke tjene noen annen avgud enn Allah.»(Sura 12:39)
For Edvardsen å kunne uttale sin kommentar om Koranens Allah, må han ha lest Koranen. Bare en fullstendig dåre ville ha kommentert den uten å ha lest den. Siden han har lest Koranen, må Edvardsen også være klar over at kristne i Koranen gjentatte ganger blir forbannet av Allah. Dette er også i full konflikt med Bibelens læresetninger. Bibelens Gud forbanner bare dem som forakter det jødiske folk (I Mosebok 12:3). Gud er kjærlighet, og Han elsker med en evig kjærlighet:
«Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin sønn, den enbårne til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
(1 Johannes 4:9-10)
Edvardsen er derfor enten naiv eller fullstendig forført, eller så forsøker han bevisst å forføre andre for å nå sine mål. Kanskje han håper å vinne innpass hos Jassir Arafat og de andre arabiske muslimene for å bli den første kristne som noensinne har holdt evangeliske korstog i Arafat-kontrollerte territorier.
Men hvordan kan Edvardsen få sitt navn inn i kristne historiebøker ved å forkynne at Allah ikke har noen sønn, og derfor ingen frelsesplan? Kjernen i evangeliet — Johannes 3:16 - mangler jo.
Edvardsen må nødvendigvis vite at Koranen sier at Jesus aldri døde, og at han ikke var Allahs sønn til tross for det nye testamentes 49 utsagn om at han er Guds Sønn. Edvardsen vet ganske sikkert også at Koranen avskriver forsoning og tilgivelse for synd, noe som gjør både det gamle og det nye testamente til en lapskaus av løgner og forførelser.
Edvardsens «kjærlighetsaffære» med arabiske muslimer har tydeligvis fått ham til å ta en U-sving fra sin tidligere bibelske innstilling når det gjelder Israel. Siden han begynte sin «kjærlighetsaffære» med muslimene har Edvardsen gjentatte ganger kritisert Israel og har sågar kalt statsminister Netanjahu «en løgner» på norsk TV, mens Netanjahu fremdeles var Israels statsminister.
Kvelden før hans avreise til Gaza, der han håpet på å få tillatelse fra Jassir Arafat til å holde et «korstog», kritiserte Edvardsen hardt undertegnede og hans bøker i norske medier. Edvardsen sa at en bare trengte å lese noen få sider av undertegnedes bøker for å kunne slå fast at de var bibelsk usunne. Han hadde også frekkhet nok til å si at det ikke var dekning i Skriften for å si at Gud ville velsigne dem som velsignet Israel - Gud refset Israel, og vi kan ikke gjøre mindre enn ham.
Hvem tror egentlig Edvardsen at han er? Gud? Og når det gjelder det lovede land, sa Edvardsen: «Løftet er til Abrams ætt. Jødene må dele det med araberne» Dette er nesten for dumt å kommentere. Edvardsen vet bedre enn de fleste kristne at alle løftene, deriblant landet, ble gitt gjennom Isak. Faktum er at Abrahams ætt bare blir anerkjent gjennom Isak:
«I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det er: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. »(Rom 9:7-8)
Og i Salme 105:8-11 står det skrevet at Gud
«til evig tid kommer Han sin pakt i hu, det ord Han fastsatte for tusen generasjoner. Hans pakt med Abraham, og Hans ed til Isak. Den stadfestet Han som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel.
Han sa: Til deg gir jeg Kana’anslandet til arv og eiendom.»
Det fins intet løfte til Ishmael og araberne om å arve det lovede landet i dette skriftstedet, ei heller noe annet sted i Skriften.
Edvardsens gode venn, Jassir Arafat, har hevdet å stamme fra kana’anittene i et forsøk på å knytte palestina-araberne til landet før den israelske erobringen for 3500 år siden. Arafat har sågar oppmuntret palestina-araberne til å feire festivaler for «antikke fruktbarhetsguddommer, Ba’al og Ashtaroth.»(lederartikkel Dagen 4 sept. 1996) Dette burde ha fått Edvardsen til å stanse opp og tenke før han gikk på luften med sine synspunkter om at jødene skal dele det lovede land med araberne fordi løftet var gitt til Abrahams ætt. Edvardsens dåraktige uttalelse står ikke bare i motsetning til hele Skriften, men Arafats påståtte avstamning fra kana’anittene plasserer ham sågar utenfor Abrams ætt. Arafat lider tydeligvis av schizofreni. Den ene dagen er han en kana’anitt, og neste dag er han araber. For fem år siden hevdet han å stamme ned fra filisterne, men fant tydeligvis ut at filistrene ikke var et semittisk folkeslag - og la hele saken på is.
Edvardsens politisk-motiverte uttalelser har sjokkert tusenvis av nordmenn, og fått mange til å trekke sin økonomiske og åndelige støtte til hans organisasjon tilbake.
En viktig gammeltestamentlig læresetning er at Gud velsigner dem som velsigner Hans folk, Israel. Edvardsen sa at undertegnedes bøker var ubibelske fordi de målbærer den læresetningen. Det frister fantasien å tenke på hva Edvardsen kan komme til å si til mediene når det gjelder Guds løfte til Abraham og hans ætt i 1 Mosebok 12:3:
«Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og jeg vil forbanne den som taler nedsettende om deg.»
Uttalt like før hans ankomst i Gaza kan det godt tenkes at Edvardsens uttalelser kan virke som om de ikke er noe mer enn politiske propagandabudskap for Arafats del. Hvis Edvardsen har kastet sin kristne etikk ut fordi han streber etter berømmelse og fremgang, så er han langt fra den første «kristne» som gjør det.
Kanskje Edvards en burde blitt påminnet om det faktum at Bileam var villig til å forbanne Israel for penger (Judas 1:11) og at han gikk fortapt. Gud vitnet mot Bileam i hans galskap gjennom bruken av et esel. (2Peter 2:16)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar