Jeg har ofte vært fasinert av fortellingen om den rettferdige Lot, som bodde i Sodoma. Her har vi den gudfryktige Abraham, som var i bønn. Han hadde fått besøk av Herren, og 2 av hans engler i menneskeskikkelser. Mens Gud og Abraham pratet sammen, så tenkte Herren:
"Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?" 1 Mos 18:17. Og dermed avslørte Herren hva Han tenkte å gjøre: "Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor.Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.»"
Gud hadde fått høre menneskers undertrykte rop og nød, og det hadde nådd opp til Hans trone. Og Han ville nå undersøke saken nøyere. I følge historieskrivere, så var Sodoma en fryktelig plass å besøke. Fremmede som kom på besøke kunne bli torturert midt på torget, voldtatt og så drept. Det var ikke bare engangstilfelle, men noe som gjentok seg. Og det fantes mange andre onde ting de gjorde.
Vi ser også at den utsvevende sexuelle kulturen også påvirket døtrene til Lot. Som senere lurte faren til å begå incest for å bli gravid. Jeg tenker at i de årene de vokste opp der, ble da påvirket av kulturen som var i området. De så og hørte mye som barn burde blitt spart for, og uten tvil påvirket av det. Kanskje de hadde venninner som var utsatt for incest etc.
Lot hadde egentlig vokst opp hos Abraham, og han var ganske rik. Da de skilte lag, så flyttet Lot og hans familie nærmere og nærmere Sodoma. Til slutt bodde de inne i byen, sikkert i ett fint, stort hus.
Senere ser vi at det blir en krig i området, og innbyggerne i Sodoma og Gomorra taper krigen. De blir bortført. Også familien til Lot blir tatt med. Da kommer Abraham med sine krigere (tjenere) og frigjør alle innbyggerne. Dette gjør han selvsagt for Lots skyld. Moralen i byen har han ingenting overs for, og ønsker heller ikke å motta belønning fra kongene i Sodoma, 1 Mos 14.
Under forbønnen til Abraham, hvor han ba for de ugudelige byene, og sa at om det var 10 rettferdige der, så måtte Gud spare byene for deres skyld. Her ser vi hvor viktig funksjon den rettferdige har for ett land, og Gud handler etter deres bønner. Mange byer har nok gjennom tidene blitt spart pga de rettferdiges bønner.
I 1 Mos 19, så ankommer de 2 englene Sodoma på kvelden, for å sjekke forholdene. De kommer i menneskeskikkelser, for at ingen skal forstå hvem de er. Lot sitter i porten. Det er også viktig å bemerke at å sitte i porten på den tiden, så hadde du en inflytelses rik posisjon i byen. Og Lot, som visste om all ondskapen i byen, ville spare disse 2 fremmede som dukket opp. Han nødet dem til å komme inn til hans hus, kanskje med tanke å spare dem for barbariet som ofte forekom. Dette får meg også til å tenke at Lot hadde spart flere andres liv på samme måte.
Men de 2 nye personene, var blitt observert. Og kort tid etter, så var det en stor folkemengde samlet rundt huset hans. De besto av menn, unge og gamle. Det står:
"Og de ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som er kommet til deg inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!" 1 Mos 19:5.
De ønsket med andre ord å mishandle dem, og ha sex med dem. Dvs. sexuelt voldtekt. Og sikkert drepe dem etterpå. Vi må også huske på at i den tiden, så var det med gjestfrihet en stor sak. Hadde man gjester under taket, så ville man gjerne gi livet for å redde dem. Det var vanlig, og også vanlig i midtøsten i dag.
Lot går ut for å roe dem ned. Og kommer med ett uetisk tilbud, så de ikke rører hans gjester, og sier: " Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning! Se, jeg har to døtre som ikke har hatt med noen mann å gjøre; la mig få føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes!"
Lots forslag var en forakt mot hans døtre, og senere så gjengjeldte de forakten ved at de forførte han mens han var full. Men det var nok en svak manns forsøk for å redde gjestene. Egentlig burde han aldri ha bodd der i byen, men jeg tror at kona hans var den som likte å bo der. Og uansett ondskapen, så likte hun byen og forsto nok ikke at hun hadde blitt innvandrert av ondskapen inn i hennes egen sjel og hjerte.
Men mennene var ikke fornøyd med forslaget (ondskapen hadde ødelagt all form for forstand i dem, og de lot seg kun drive av følelser og begjær). Og følgende skjedde: "Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren" 1 Mos 19.
Dette er ett interessant vers. Fordi de følte at han var en dommer. Er det noe verden ikke liker, så er det folk som dømmer deres livsstil. Og det verste de vet, er ikke nødvendigvis som fordømmer deres livsstil, men folk som lever rent innenfor sin Gud, og deres rene liv gjør at de føler seg dømt, enda de som lever rett, ikke dømmer de. Ett rettferdig menneske vill mislike andre folks synder som de lever ut, men de vill ikke hate mennesket.
Vi kan også lese hva som ergret disse menneskene: "og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte" 2 Pet 2:6-7. En rettferdig menneske lider når de ser og hører ondskap, og det merker den som lever i mørket og i synd. Og jo mer det menneske er influert av ondskap, så vill de helst fjerne de rettferdige, så de kan gjøre sitt i "fred".
Så denne gangen var begeret fullt. De skulle også ta Lot. Men ettersom besøkerne ikke var mennesker, men engler, så slo de hele menneskemengden med blindhet, og reddet Lot. Englene visste nå at syndebegeret i byen var fullt, og at dommen var uungåelig. Det Gud hadde hørt, var helt rett (nå vet Gud alt som skjer, og behøver ikke fysisk å komme i menneskeskikkelse for å få med seg hva som skjer. Men i dette tilfelle så sendte han engler.)
Englene sa "«Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra.For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for Herrens ansikt er blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge byen.» Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil Herren ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr." 1 Mos 19.
Her ser vi igjen hvor lite advarsler fra de rettferdige blir aktet på. I Sodoma på den dagen, var alt fint, og de fleste satt og hygget seg (om man kunne hygge seg i ett sånt miljø), man plantet, bygde, spiste etc., og eneste som kanskje kunne virke merkelig, var at så mange menn gikk rundt og var blind samtidig. Men ulykken som var rett over deres hode, forsto de ikke. Og svigersønnene trodde Lot holdt dem for narr. Så de tok ikke advarslen på alvor.
Til slutt tok englene dem i hånden og "dro" dem ut fra byen, ettersom Gud hadde medynk med dem. Så kom ilden fra himmelen, og ikke bare ødela flere byer, men også gjorde dette vakre landskapet om til ett sted fullt med salt. Lots kone, som enda hadde hjertet sitt i byen (i verden), vendte seg om, til tross for englenes advarsel, og ble til en saltstøtte. Lot ble redd, og flyktet opp i en hule og bodde der. Og da døtrene forsto at de ikke kom til å bli gift der de bodde i ensomhet, skjenket de faren full, og forførte han. Og derav fikk de 1 sønn hver, som senere ble de stamfedrene til Amonittene og Moabittene, som senere ble Israels fiender (Israel var slekten til Abraham).
Stort sett alle fortolkere av denne historien, vet at dette dreier seg bla. om homosexualitet. Og da vi i går hadde 40.000 mennesker i Oslo, som uten skam, og med støtte av ordføreren i Oslo, AP leder Støre mm., og Busser som hadde de homosexuelles flagg på sine ruter, så ser vi at historien er i ferd med å gjenta seg. Ikke nødvendigvis at ild ødelegger Norge, men at Norge kommer under dom. Jeg tviler på at styrtregnet på torsdag i Oslo var en tilfeldighet. Også når de homofile gikk i tog i New York i 1987, så kom den økonomiske krisen rett i etterkant, som også påvirket oss. Det at samfunnet har blitt sånn at man ikke får lov til å si ett kritisk ord om den homofile livsstil, og knappt lese bibelen om det, uten at det kan få en negativ konsekvens for deg, er ett tegn på en nasjons snare fall. Spesielt i en nasjon som ikke for så lenge siden holdt kristendommen nært til sitt hjerte (se bare på nasjonal sangen, korset i flagget, helligdagene etc), som nå kaster den av seg som en tvang trøye. Vi ønsker ikke lengre å ta hensyn til Guds lover og bud, men heller leve ut vår syndige natur, ved å ikke ha noen grenser ved vår livsstil.
Det var sikkert ikke alle i Sodoma som var fornøyde med det som skjedde der, men de fleste snudde bare ryggen til og passet sine egne saker. Vi blir alle på en eller annen måte delaktig i storsamfunnets valg, om vi da ikke går mot strømmen og sier hva bibelen sier, og som Lot, hjelper de som lider av samfunnets skamløshet. Det er da trist, med tanke på hvor mange kristne som finnes, at det har blitt så stille rundt saken. De som tørr å si ifra, de vet at de kan få trøbbel med media, samfunnet generelt, naboer, og ikke minst, bli motarbeidet fra andre kristne som synes du er dømmende. Så det er nok best at vi er tyst. Vi må virkelig be om at Gud reiser opp Johannes Døperen tjenester i disse onde tider. Så at folket får høre Sannheten, og sjans til å ta imot den største gaven av de alle: Korsets nåde! Det finnes tilgivelse for alt, bare man innser at uten korset, er vi alle dømte syndere, og trenger frelse.
Jesus selv sier at før Hans komme, så skal det være som i Lots dager, Lukas 17:28. Dette vi ser rundt oss i vår rike vestlige verden er ett tegn på Jesu snare komme. Og når vi ser alle disse tegnene, så må vi forholde oss til det Jesus sier i Lukas 21:36:
"Men våk hver tid og stund, og be, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar